Hvorfor selges øl vanligvis ikke i PET-plastflasker?

Har du lurt på hvorfor brus og vann fyller hyllene i plast, men øl for det meste holder seg til glass eller bokser? Plast virker praktisk og lett, så hvorfor er det ikke standard for øl?

Øl selges sjelden i PET-plastflasker hovedsakelig på grunn av risiko for kjemiske reaksjoner som påvirker smak og sikkerhet, dårlige gassbarrieregenskaper som fører til søndergang, og manglende evne hos standard PET til å tåle nødvendige varmesteriliseringsprosesser.

Det viser seg at det å bevare kvaliteten, smaken og sikkerheten til øl byr på unike utfordringer som vanlige plastflasker har problemer med å løse. La oss se nærmere på de spesifikke grunnene til at glass og aluminium fortsatt er mesternes valg for ølpakking.

Hvorfor kommer ikke øl i plastflasker?

Tenker du på å ta en lett plastflaske med favorittølet ditt? Du vil sannsynligvis ikke finne en så lett. Hva gjør at plast, som er så vanlig andre steder, egner seg dårlig for øl?

Vanlige plastflasker, typisk PET, brukes ikke til øl fordi de slipper inn oksygen og slipper ut CO2, noe som kan reagere med alkohol, og ofte ikke tåler varmen som trengs for pasteurisering.

Gå dypere: De tekniske hindrene for plastflasker til øl

Selv om plast har fordeler som lavere vekt og bruddmotstand, skaper det betydelige problemer for øls kvalitet og stabilitet. Her er en nærmere titt:

1. Risiko for kjemiske reaksjoner: Den mest vanlige plasten for drikkevareflasker er polyetylentereftalat (PET). Selv om den generelt er trygg for vann og brus, reiser den bekymringer når det gjelder alkohol. Wekemidler, som ftalater, legges noen ganger til under produksjonen. Disse stoffene er mindre løselige i vann, men kan løses i etanol (alkohol). Over tid, spesielt ved lengre lagring, kan disse forbindelsene potensielt vandre ut fra plasten og inn i ølet. Dette påvirker ikke bare smaksprofilen til ølet, men reiser også helsemessige bekymringer. Selv grunnmaterialet PET kan ha interaksjoner, noe som potensielt kan gi uønskede smaker. Jeg husker en prosjektdiskusjon der en kunde undersøkte bruk av PET for et lavalkoholholdig drikke; testingen som var nødvendig for å sikre at det ikke skjedde uønsket migrering, var omfattende.

2. Problemer med gasspermeabilitet: Øl er følsomt for gasser. Når oksygen kommer i forårsaker oksidasjon, som gir gamle, pappaktige smaker. Karbondioksid som slipper ut ut resulterer i flat øl, som mister sin karakteristiske skumighet og munndusj. Standard PET-plast er mye mer gjennomtrengelig for både O2 og CO2 enn glass eller aluminium. Selv om det finnes avanserte barrièreteknologier (flerlags PET, belegg), fører de til høyere kostnader og større kompleksitet, og klarer ofte fortsatt ikke å matche ytelsen til tradisjonelle materialer når det gjelder den ønskede holdbarheten til øl.

3. Varmefølsomhet under prosessering: Mange øltyper gjennomgår pasteurisering etter fylling for å sikre mikrobiell stabilitet og forlenge holdbarheten. Dette innebærer ofte høye temperaturer (sprenging med varmt vann). Standard PET-flasker kan bli bløte, deformere seg eller krympe under slike forhold. Videre kan høye temperaturer noen ganger akselerere migreringen av stoffer som antimon, en katalysator brukt i PET-produksjon. Selv om det finnes varmestabile PET-flasker for prosesser som varmfylling, er disse dyrere og kan likevel ikke alltid oppfylle de spesifikke kravene til ølpasteuriseringsmetoder sammenlignet med glass eller metall.

Disse tekniske barrierene betyr at selv om plast kan kan brukes med betydelige modifikasjoner og kostnader, tilbyr glass og aluminium for øyeblikket mer pålitelige og kostnadseffektive løsninger for å opprettholde ølkvalitet.

Hvorfor selges øl ofte hovedsakelig i glassflasker (og bokser)?

Du ser rader med glassflasker med øl, et klassisk syn. Men er det bare glass? Og hvorfor foretrekkes glass så sterkt framfor plast?

Glass foretrækkes for øl på grunn av sine fremragende barrieregenskaper (blokkerer gassutveksling), kjemiske nøytralitet (reagerer ikke med øl) og evne til å tåle pasteurisering. Aluminiumsbokser deler disse viktige fordelene.

Dyk dypere: Styrkene til glass (og aluminium)

Det er viktig å merke seg at øl ikke er bare selges i glass; aluminiumsbokser er enormt populære og deler mange av glassets fordeler fremfor plast. La oss se nærmere på hvorfor disse to materialene dominerer:

1. Overlegne barrieregenskaper: Glass er praktisk talt ugjennomtrengelig for oksygen og karbondioksid. Dette betyr at det perfekt beskytter ølet mot oksidasjon og forhindrer tap av karbonisering, og dermed bevares den ønskede smaken og skummet over en lang holdbarhetsperiode. Fra min erfaring hos EQS er det kritisk å sikre minimal opptak av oksygen under fylling, og glassemballasje bidrar til å opprettholde dette lave nivået etter produksjon. Aluminiumsbokser tilbyr et lignende, nesten perfekt barriereeffekt, og blokkerer også 100 % av lys, som kan føre til «skunkete» smaker i øl (glass må være farget, for eksempel brunt eller grønt, for å gi betydelig lysbeskyttelse).

2. Kjemisk nøytralitet: Glas er i utgangspunktet inaktivt. Det reagerer ikke med ølet, slipper ut kjemikalier eller gir smak. Det bryggeren putter i flasken, er det forbrukeren smaker. Denne renheten er et stort salgspunkt. Aluminiumsbokser bruker indre belegg for å forhindre direkte kontakt mellom metallet og ølet, og oppnår dermed tilsvarende inaktivitet i praksis.

3. Motstandsdyktighet mot varme: Både glasflasker og aluminiumsbokser tåler lett de høye temperaturene som kreves for pasteuriseringsprosesser som tunnel-pasteurisering. Dette er avgjørende for å sikre mikrobiologisk sikkerhet og holdbarhet uten at emballasjens integritet kompromitteres. Vi designer fyllingslinjer som integreres sømløst med pasteurisatorer, og robustheten til glass og bokser er grunnleggende for disse systemene.

4. Forbrukeroppfattelse og tradisjon: Glass har spesielt en lang historie med øl og oppfattes ofte som et premium emballasjemateriale. Brunt glass signaliserer spesielt beskyttelse mot lys. Dåser har vunnet stor popularitet på grunn av sin letthet, mulighet for stablet og fullstendige blokkering av lys.

Derfor, selv om plast har fordeler når det gjelder vekt og holdbarhet, gir glass og aluminium den nødvendige beskyttelsen øl trenger mot sine hovedfiender: oksygen, CO2-tap, lys (for bokser og mørkt glass) og kjemisk forurensning, samt tåler varmen under prosessen. Derfor forblir de bransjestandardene.

Konklusjon

Øl unngår standard plastflasker hovedsakelig på grunn av risiko for kjemiske reaksjoner, dårlig gassbeskyttelse som fører til stilt eller flatt øl, og manglende evne til å tåle varme pasteurisering, noe som bevarer ølkvaliteten best i glass eller bokser.